A Study to Assess the Efficacy and Safety of FORE8394 in Participants With Cancer Harboring BRAF Alterations
Målsetning:
Evaluere effekt og sikkerhet av den perorale selektive BRAF-hemmeren plixorafenib.
Studiedesign:
En fase II basketstudie som undersøker behandling med plixorafenib i ulike krefttyper hvor det
foreligger BRAF V600E-mutasjon eller onkogen BRAF-fusjon. Plixorafenib gir ikke paradoksal
MAP-kinaseaktivering og kan gis uten samtidig MEK-blokade.
For detaljer, se https://www.clinicaltrials.gov/study/NCT05503797
Inklusjonskriterier:
Eksklusjonskriterier:
Aktuelle pasienter henvises Utprøvningsenheten, Avdeling for kreftbehandling, OUS/Radiumhospitalet.
Undersøkelser og kontroller under og etter behandling:
Alle deltakere vil motta behandling med plixorafenib. Behandlingsperioden er inndelt i sykluser (21 dager). I løpet av studien vil pasienten komme inn til faste studiebesøk på sykehuset for å få studielegemidlet og gjennomføre ulike undersøkelser og prosedyrer knyttet til studien. Dette innebærer gjennomgang av sykehistorie, legeundersøkelse, blodtrykk, vekt, blod- og urinprøver, hjerteundersøkelse, øyeundersøkelse, bildeundersøkelser (CT/MR) og vevsprøve fra kreftsvulst (biopsi).
Diagnostikk og behandling med 68Ga/177Lu-PSMA Teranostikk ved tilbakefall
Målsetning:
Hovedmålet med studien er å undersøke hvorvidt diagnostikk og behandling (teranostikk) med radioaktivt 68Ga/177Lu-PSMA har potensialet til å gi økt overlevelse og livskvalitet for pasienter med gliom. Studien vil inkludere pasienter med tilbakefall av grad 3 eller grad 4 gliom, der annen tumorrettet behandling som kirurgi, strålebehandling eller kjemoterapi ikke forventes å ha nytte og pasienten derfor ikke får tilbud om dette.
“Precision cancer medicine in hard-to-treat rare cancers - repurposing drugs in earlier lines of treatment”
Målsetning:
Målet med studien er å evaluere effekten av kommersielt tilgjengelige kreftlegemidler
hos pasienter med sjeldne, aggressive og avanserte kreftformer, som mangler effektive
behandlingsalternativer og som er diagnostisert med potensielt målrettbare
forandringer, samt å identifisere prediktorer for respons og mekanismer for resistens
gjennom translasjonsstudier.
Studiedesign:
En prospektiv, åpen, ikke-randomisert kombinasjonsstudie. Studien består av en
molekylær screeningsfase og en behandlingsfase.
Kohorter:
I behandlingsfasen vil pasienter bli inkludert i flere parallelle kohorter, hver definert
av én krefttype, én tumorprofil og ett studielegemiddel. Pasientene vil bli behandlet
med kommersielt tilgjengelige målrettede kreftmedisiner.
Inklusjonskriterier for molekylær profilering:
Inklusjonskriterier for behandlingsfase::
Alle kriteriene for molekylær profilering, samt følgende inklusjonskriterier, må være oppfylt for å gå inn i behandlingsfase: For hvert legemiddel som inngår i protokollen, kan spesifikke inklusjonskriterier (basert på preparatomtale (SmPC) eller produsentens anbefalinger) også gjelde.
Eksklusjonskriterier for molekylær profilering:
En potensiell deltaker som oppfyller ett av følgende kriterier vil ekskluderes fra deltakelse i molekylær profilering.
Eksklusjonskriterier for behandlingsfase:
En potensiell deltaker som oppfyller ett av følgende, eller noen av eksklusjonskriteriene ovenfor, vil ekskluderes fra behandlingsfasen.
For hvert legemiddel som inngår i protokollen kan legemiddelspesifikke eksklusjonskriterier (basert på preparatomtale (SmPC) eller produsentens anbefalinger) også gjelde.
Kliniker melder pasienten inn ved å sende «InPred Innmeldingsskjema» til inpred.rekvisisjon@ous-hf.no (Anføres «Matrix-Rare» under «annet»). InPred koordinator videreformidler innmeldingen, og pasienten vurderes av studielegene.
Pasienter som inkluderes i studien vil gjennomgår fysiske undersøkelser og målinger av vitalia. Pasienten vil følges for bivirkninger og vil måtte svare ut spørreskjema på noen av visittene. Det vil tas radiologiske bilder for vurdering av svulst og sykehistorie og medikamentell historie vil gjennomgås. Pasient vil måtte ta blodprøver med jevne mellomrom, samt tumorbiopsi.
“Improving public cancer care by implementing precision medicine in Norway”
Målsetning:
Målet med studien er å øke kunnskapen om presisjons-medisinsk-legemiddel-bruk og harmonisere
tilgangen til genomisk testing og off-label bruk i Norge. Studien ønsker å oppnå utvidede kohorter for å
følge opp potensielt effektive kombinasjoner av biomarkør og legemiddel på spesifikke indikasjoner.
Det er stor etterspørsel etter flere kliniske studier og mer personlig tilpasset kreftbehandling. Metoder for mer utvidet bruk av tilgjengelig molekylær testing av tumormateriale er tilgjengelige, og det finnes et betydelig antall legemidler tilgjengelig som allerede er godkjent på utvalgte indikasjoner. I IMPRESS- Norway vil disse legemiddel utprøves på nye indikasjoner.
I denne studien vil vi etablere utvidet molekylær testing av kreft over hele Norge og gi en plattform for testing av tilgjengelige legemidler på nye indikasjoner. Pasientene vil bli behandlet på sitt lokale sykehus for å sikre kunnskapsoverføring i hele helsevesenet. Datadeling med et nettverk av lignende studier i Europa er i gang for å aggregere data for små pasientkohorter. I tillegg vil langtidsoppfølgingsdata ved bruk av Kreftregisteret og informasjon fra Norsk Pasientregister, Reseptdatabasen og Primært pasient- og brukerregister (KPR) bli samlet inn på alle pasienter som screenes.
Omfattende innsamling av tumormateriale (inkludert biopsi på tre tidspunkter, hvis mulig) og grundig molekylær karakterisering, inkludert (men ikke begrenset til) WGS, RNAseq og ctDNA, vil gi ny kunnskap om respons og resistens mot behandling.
Biobanken og dataene vil være tilgjengelige for alle forskningsgrupper i Norge. Dette vil legge til rette for translasjonsforskning, f.eks. studier av immunmikromiljøet, drug sensitivity analyser (utvalgte kohorter) og immuncelleanalyser.
Resultatene fra studien vil bli formidlet til relevante interessenter gjennom PCM Public Private Partnership. Partnerskapet tar sikte på å utvikle systemer for rask implementering av toppmoderne diagnostikk og innovasjon knyttet til HTA-godkjenning og refusjonsmodeller for å legge til rette for forutsigbar implementering av nye legemidler.
Studiedesign:
IMPRESS-Norge er en nasjonal studie. Studie designen er et kombinert umbrella- og basket design og en
Simon two-stage modell med utvidede kohorter for å følge opp potensielt effektive kombinasjoner av
biomarkør og legemiddel på spesifikke indikasjoner.
Studien er en prospektiv, ikke-randomisert klinisk studie som evaluerer effekten av kommersielt
tilgjengelige kreftmedisiner foreskrevet for pasienter med avansert kreft. Pasienten gjennomgår
molekylærdiagnostikk (TSO500 eller tilsvarende) og ved funn av biomarkør som matcher et tilgjengelig
legemiddel i studien, kan pasienten inkluderes i en behandlingskohort.
Behandlingen kan administreres til pasienten når legemiddelspesifikke kvalifikasjonskriterier er bekreftet
og skriftlig tilbud er sendt ut fra studieteamet.
Kohorter:
Pasienter som blir evaluert i studien kan bli inkludert i en eksisterende kohort, eller, dersom en passende
kohort ikke finnes, kan en ny kohort åpnes. Én kohort vil bestå av én diagnostisk undergruppe, ett
legemiddel (eller én legemiddelkombinasjon) og én molekylær markør. Tilgjengelig kunnskap fra
litteraturen bli brukt til å forberede diskusjon i et nasjonalt molekylært tumorråd, som vil gi en
behandlingsanbefaling til behandlende lege og studielegene.
Inklusjonskriterier for molekylær profilering:
Inklusjonskriterier for behandlingsfase::
Alle kriteriene for molekylær profilering, samt følgende inklusjonskriterier, må være oppfylt for å gå inn i behandlingsfase: For hvert legemiddel som inngår i protokollen, kan spesifikke inklusjonskriterier (basert på preparatomtale (SmPC) eller produsentens anbefalinger) også gjelde.
Eksklusjonskriterier for molekylær profilering:
En potensiell deltaker som oppfyller ett av følgende kriterier vil ekskluderes fra deltakelse i molekylær profilering.
Eksklusjonskriterier for behandlingsfase:
En potensiell deltaker som oppfyller ett av følgende, eller noen av eksklusjonskriteriene ovenfor, vil ekskluderes fra behandlingsfasen. For hvert legemiddel som inngår i protokollen kan legemiddelspesifikke eksklusjonskriterier (basert på preparatomtale (SmPC) eller produsentens anbefalinger) også gjelde.
Pasienten henvises til TSO500 InPreD, Helsetjenesten. Kliniker melder pasienten inn ved å sende «InPred Innmeldingsskjema» til inpred.rekvisisjon@ous-hf.no (Anføres «IMPRESS-Norway» under «annet»). Eksisterende eldre biopsi eller ny biopsi kan brukes. InPred koordinator videreformidler innmeldingen, og pasienten vurderes av studielegene på PRE- molekylært MDT når testresultat foreligger. Testresultatene vil bli diskutert i det nasjonale molekylære MDT. for å avgjøre om behandling er tilgjengelig i andre pågående kliniske studier eller i IMPRESS-Norway. Kliniker mottar fra InPreD til nasjonalt molekylært MDT hvis testresultat viser funn. I tilfelle av negativt funn svarer InPreD patologirapport direkte ut i journalsystem.
Kliniker vil avgjøre om en pasient oppfyller alle de generelle inklusjonskriteriene og ingen av eksklusjonskriteriene som ikke er legemiddelspesifikke, innhente det første informerte samtykket (Molekylær profilering samtykke), og sende inn en biopsiprøve for molekylær testing. All studiespesifikk evaluering må finne sted etter signering av ICF.
Pasienten følges på lokalt sykehus og alle undersøkelser og behandlinger gis lokalt på inkluderende sykehus. Etter inkludering kan behandlingen starte når en fersk tumorbiopsi/tumormateriale (hvis mulig) og blodprøver er tatt.
Pasienten vil bli fulgt opp innen 30 dager etter siste behandlingsdose for å dokumentere sykdomsprogresjon og/eller sen toksisitet. Unntak kan defineres i de spesifikke kohortene. Siste behandlingsdose er definert som den siste dagen deltakeren mottar sin tildelte behandling. Denne kontakten kan gjøres per telefon eller kan bestå av et poliklinisk besøk, avhengig av forsøkspersonens disposisjon. Forsøkspersoner kan bli bedt om en valgfri tumorbiopsi og blodprøve etter behandling for forskningsformål.
Alle pasienter som får behandling med et legemiddel som er tilgjengelig i protokollen, vil bli fulgt opp for protokollspesifiserte toksisitets- og effektutfall, inkludert tumorrespons, progresjonsfri og total overlevelse, samt behandlingsvarighet ved årlig sjekk av journaler inntil død eller tap av oppfølging. Hvis det er mulig, dvs. pasienten er i live og frisk nok til å bli kontaktet, vil det bli en oppfølgningskontakt.
[177Lu]Lu-DOTATATE for recurrent meningioma
Målsetning:
LUMEN-1-studien undersøker om behandling med legemiddelet Lutathera® (som inneholder det aktive stoffet [177Lu]Lu-DOTATATE er effektivt og trygt som behandling av pasienter med meningeom (hjernehinnesvulst).
Studiedesign:
Randomisert, fase 2 multisenterstudie.
Studien kombinerer diagnostisk pasientutvelgelse ved hjelp av PET-basert molekylær avbildning og målrettet behandling ved hjelp av en systemisk administrert radioligand Lutathera® målrettet somatostatin reseptor (SSTR) positivt meningeom.
Behandlingen har dokumentert effekt i nevroendokrine svulster, samt kasus hvor det er utprøvd på meningeom, og denne studien undersøker videre effekt og sikkerhet av behandlingen i en randomisert setting.
Dosene som administreres i denne studien, tilsvarer de som brukes for pasienter med nevroendokrine svulster.
Inklusjonskriterier:
Eksklusjonskriterier:
Bilder som bekrefter målbar sykdom samt progresjon, samt PET som bekrefter SSTR-positiv tas ved henvisning.
Det randomiseres 2:1, til eksperimentell behandling med Lutathera vs standardbehandling. Deltakelse i studien vil medføre noen ekstra prosedyrer. Det vil før inklusjon i studien undersøkes om svulst er somatostatin reseptor (SSTR) positiv ved PET-CT-scanning. Underveis i studien vil det tas bildeevalueringer i samsvar med standardbehandling. Pasienter som mottar eksperimentell behandling må være på sykehuset lengre enn ved standardbehandling (rundt 5 timer) fordelt over fire behandlinger, hver 4. uke. Pasienter som mottar standardbehandling vil motta behandling etter gjeldende retningslinjer i opptil 2 år. Etter avsluttet behandling vil deltakere i studien møte for visitt på sykehuset hver 6. uke de første 9 månedene, deretter hver 12. uke i opptil 2 år fra behandlingsstart. Dette for å overvåke effekt og sikkerhet av behandlingen.
PROton versus photon therapy in IDH-mutated diffuse grade II and III GLIOmas
Målsetning:
Formålet med studien er å undersøke om strålebehandling med protoner har like god effekt som strålebehandling med fotoner, og om protonbehandling i tillegg kan redusere bivirkninger som følge av strålebehandling.
Studiedesign:
Randomisert, fase 3 multisenterstudie.
Deltakere i studien får standardbehandling for IDH-mutert diffust gliom grad II eller III (astrocytom og oligodendrogliom), som består av strålebehandling over en periode på rundt seks uker, etterfulgt av cellegiftkurer med varighet på inntil ett år.
Deltakere vil randomiseres 1:1 til en av behandlingsgruppene. Halvparten av deltakerne får strålebehandling med fotoner og halvparten får strålebehandling med protoner.
Inklusjonskriterier:
Eksklusjonskriterier:
Pasienter med påvist IDH-mutert gliom grad 2 eller 3 og indikasjon for strålebehandling henvises til kreftavdeling ved OUS, UNN, St. Olavs eller HUS.
Gjennom hele studien følges pasienten nøye opp, men deltakelse i studien medfører ingen ekstra sykehusbesøk sammenlignet med et standard behandlingsforløp. Pasient følges for bivirkninger, samt rapportering av opplevd hjernefunksjon og livskvalitet via standardiserte spørreskjema. Det vil også bli tatt rutinemessige MR-undersøkelser av hjernen, som et ledd i standard oppfølging av sykdommen. Pasienter som randomiseres til protonbehandling vil behandles på OUS eller Haukeland. Utover dette må pasient møte på studievisitter ved studiesenter ved screening, oppstart av behandling, avslutning av strålebehandling, samt ved 3 måneder, 5 måneder, 1 år, 2 år, 5 år og 15 år etter oppstart av behandling. Alle andre kontroller og behandling kan gis ved lokalsykehus.
Lomustin med eller uten restråling for første progresjon av glioblastom
Målsetning:
Studiens formål er å undersøke om kombinasjonen av cellegift og stråling er en bedre behandling enn cellegift alene hos pasienter med tilbakevendende glioblastom.
Studiedesign:
Randomisert, fase 3 multisenterstudie.
Pasienter randomiseres 1:1 mellom strålebehandling (3,5 Gy x 10) + CCNU (eksperimentell arm)
og CCNU monoterapi (standardarm)
Inklusjonskriterier:
Eksklusjonskriterier:
Pasienter med første residiv av glioblastom henvises til kreftavdelingen ved Oslo universitetssykehus eller kreftavdelingen ved St. Olavs Hospital. Alle MR-bilder fra primærdiagnose av glioblastom og frem til siste MR som viser residiv må medfølge.
Undersøkelser og kontroller under og etter behandling:
Deltakere i studien vil følges opp i 8 måneder. Visitter som må utføres på studiesenteret er screening, visitt ved oppstart av behandling, visitt ved hver nye behandlingssyklus (hver 6. uke), blodprøver på dag 28 og dag 35 av hver syklus, avslutningskontroll dersom strålebehandling, MR hver 12. uke, samt en kontroll ved slutt av studiedeltakelse. Resterende oppfølgning utføres ved lokalsykehus.
Individualisert kreftbehandling ved tilbakefall av ondartet hjernekreft (glioblastom)
Målsetning:
ISM-GBM-studien prøver ut om det er mulig å finne individualisert behandling av pasienter med gjenvekst av glioblastom, ved hjelp av funksjonell genetisk profilering av pasientens egne tumorceller.
Standardbehandling og lomustin for pasienter med nydiagnostisert MGMT-metylert glioblastom
Målsetning:
Formålet med denne studien er å undersøke om cellegiften lomustin, som tilleggsbehandling til standardbehandling, kan bedre behandlingseffekten og overlevelsen for din sykdomglioblastom med MGMT-metylert promotor.
Studiedesign:
Randomisert, fase 3 multisenterstudie. Pasienter randomiseres 1:1 mellom konkomitant og adjuvant temozolomid + CCNU (eksperimentell arm) og temozolomid konkomitant og adjuvant monoterapi (standardarm). Begge armer vil i tillegg motta strålebehandling 2 Gy x 30.
Inklusjonskriterier:
Eksklusjonskriterier:
Pasienter med nydiagnostisert glioblastom henvises til kreftavdeling ved ett av de deltakende sykehusene.
Deltakere i studien vil følges opp for studien på sykehuset i opptild 36 måneder. Studievisitter ved studiesenter vil være ved screening, oppstart av behandlingssyklus, etter 10 uker, samt hver 12. uke deretter, i tillegg til en avslutningskontroll for strålebehandling. Dersom deltaker progredierer på behandling vil det være oppfølgningsvisitter hver 12. uke, i minst 24 uker. All annen oppfølgning kan gjøres ved lokalsykehus.
Utprøving av niraparib for pasienter med nydiagnostisert glioblastom med umetylert MGMT-promotor
Målsetning:
GLIOFOCUS-studien skal se om studielegemiddelet niraparib virker bedre enn kjemoterapi (temozolomid) hos personer som nettopp har fått diagnosen glioblastom med umetylert MGMT-promotor.
Studiedesign:
Randomisert, fase 3 multisenterstudie.
Pasienter randomiseres 1:1 mellom konkomitant og adjuvant niraparib (eksperimentell arm) og temozolomid konkomitant og adjuvant (standard arm). Strålebehandling 2 Gy x 30 i begge armer.
Inklusjonskriterier:
Eksklusjonskriterier:
Nydiagnostiserte glioblastompasienter henvises til kreftavdelingen ved Oslo universitetssykehus eller kreftavdelingen ved St. Olavs Hospital.
Deltakere i studien vil følges i opptil 60 måneder. Studievisitter som utføres ved studiesenter er screening, oppstart av behandling, avslutningskontroll for strålebehandling, oppstart av hver behandlingssyklus, kontroll 30 dager etter siste medikamentdose, deretter studievisitt hver 90. dag. MR vil utføres 4 uker postradiært og deretter hver 8. uke frem til progresjon. Resterende oppfølgning kan gjøres ved lokalsykehus.
Glioblastom - standardbehandling vs standardbehandling med immunterapi (DEN-STEM)
Målsetning:
I denne studien ser vi på effekten av og sikkerheten ved kreftvaksine produsert av dine egne blodceller og svulstvev.
A Study to Assess the Efficacy and Safety of FORE8394 in Participants With Cancer Harboring BRAF Alterations
Målsetning:
Evaluere effekt og sikkerhet av den perorale selektive BRAF-hemmeren plixorafenib.
Studiedesign:
En fase II basketstudie som undersøker behandling med plixorafenib i ulike krefttyper hvor det
foreligger BRAF V600E-mutasjon eller onkogen BRAF-fusjon. Plixorafenib gir ikke paradoksal
MAP-kinaseaktivering og kan gis uten samtidig MEK-blokade.
For detaljer, se https://www.clinicaltrials.gov/study/NCT05503797
Inklusjonskriterier:
Eksklusjonskriterier:
Aktuelle pasienter henvises Utprøvningsenheten, Avdeling for kreftbehandling, OUS/Radiumhospitalet eller Kreftavdelingen, Haukeland universitetssykehus.
Undersøkelser og kontroller under og etter behandling:
Alle deltakere vil motta behandling med plixorafenib. Behandlingsperioden er inndelt i sykluser (21 dager). I løpet av studien vil pasienten komme inn til faste studiebesøk på sykehuset for å få studielegemidlet og gjennomføre ulike undersøkelser og prosedyrer knyttet til studien. Dette innebærer gjennomgang av sykehistorie, legeundersøkelse, blodtrykk, vekt, blod- og urinprøver, hjerteundersøkelse, øyeundersøkelse, bildeundersøkelser (CT/MR) og vevsprøve fra kreftsvulst (biopsi).